Aqua Nor 2021 | Oppdrett er fremtiden | 10. Fremtiden er digital
876
page-template-default,page,page-id-876,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
Leif Magne Sunde ved Sintef Ocaen spår et mer presist oppdrett. Foto: Sintef Ocean.

Fremtiden er digital

Leif Magne Sunde er forskningsleder for faggruppe havbruksoperasjoner og -robotikk ved SINTEF Ocean. – Oppdrettsnæringen syder av innovasjon, sier han, og peker særlig på digitaliseringsbølgen som preger næringen.

Det er over ti år siden man begynte med fjernfôring, så dette er ikke noe helt nytt. Men nå har man begynt å benytte digital teknologi på en bredere front, for eksempel til gjenkjenning av fisk på individnivå, sier han.

– Dette er et felt vi har engasjert oss tungt innenfor. Vellykket digitalisering krever tilgang på kvalitetsdata, og dette er et område vi har bidratt mye til, blant annet i samarbeid med Standard Norge, understreker Sunde.

 

Presisjonsoppdrett

Han bruker ordet presisjonsfiskeoppdrett for å beskrive den nye trenden. Sensor- og kamerateknologi gir store mengder data som igjen kan benyttes i styringen av produksjonen i anlegg. Deep learning og algoritmer er en del av bildet.

– Havbruk har vært preget av biologisk tenkning, men nå ser vi at det er behov for å gå videre og innføre kybernetiske systemer. Det innebærer en prosess der observasjon, tolkning av data, beslutninger og handlinger henger sammen i helhetlige systemer. På den måten blir styringen mye mer detaljert og tilpasset, sier Sunde.

– Teknologien har mange forskjellige bruksområder, men krever stor kapasitet, både når det gjelder datainnsamling, tolkning og, ikke minst, selve dataoverføringen. Det handler om å gjøre rådata om til informasjon vi kan benytte oss av, sier han.

 

Digital kamerateknologi og sensorer er blant områdene det forskes intenst på. Målet er å følge opp fisken i merden på individnivå, og for eksempel overvåke lakselus og fiskens kondisjon. Robotikk er også et aktuelt område. Blant aktørene er Troll Systems i Bodø, som har videreutviklet Mørenots selvgående undervannsrobot til bruk i landbasert oppdrett. Roboten holder nøter rene ved å foreta lavintensiv børsting av nota, og hindrer derved tilgroing samtidig som den fjerner biofilm. Nyvinningen hindrer skadevirkningene ved notspyling og er et alternativ til notimpregnering. Teknologien har vist seg å passe best i kontrollerte miljøer som landbaserte og lukkede anlegg.

– Det var krevende både for røkterne og oss å sikre tilstrekkelig oppetid over lengre perioder ute i tøffe forhold i sjø, sier Rune Rørstrand i Troll Systems AS.

– For landbasert og lukket oppdrett er miljøet den skal operere i annerledes, og her ser vi at våre systemer og vårt utstyr lettere tilfredsstiller de krav som kundene våre forventer, sier Rørstrand.

– Generelt kan vi si at økt tilgang til data og tettere overvåking av anleggene og driften, vil gi oss bedre beslutningsgrunnlag og derved forbedret drift, sier Sunde.

– Samtidig er det viktig at vi ikke stivner i én sannhet, men hele tiden er åpne for nye måter å både samle inn, tolke og ikke minst sammenstille data. Det er mange måter å gjøre det på, sier han.

 

Sunde er opptatt av at havbruksnæringen går sammen og utvikler standarder og felles teknologiplattformer. Det vil gjøre digitaliseringen mer effektiv, og ikke minst sikre mot en galopperende kostnadsutvikling.

– Det er ikke opplagt at oppdrettsnæringen ikke kommer til å gå i den samme fellen som petroleumsnæringen. Der havnet man i en kostnadsfelle som, blant annet, var drevet av manglende samhandlingsevne og evne til standardisering. I dag ser vi at oljenæringen jobber aktivt for å skape felles standarder for dataflyt, sier Sunde.

– Det vil være en klok vei å gå også for oppdrettsnæringen – uten å ta omveien om det kostnadssluket som proprietær teknologi lett kan utvikle seg til.

 

Utviklingen er i gang, ifølge Sunde. Og forutsetningene er til stede. Norge har noen av verdens mest kompetente fagmiljøer på lakseoppdrett, og det skaper muligheter – om bransjen foretar teknologireisen samlet.

– Vi er en stormakt innen laks, og det er den aller største verdien vi sitter på. Men vi har en vei å gå, og vi kommer ikke i mål før vi er der, sier Sunde. Akkurat nå er det store hinderet for utviklingen at vi ikke makter å oppnå produksjonsøkning. Derfor er det nødvendig å mobilisere, mener forskningslederen.

– Digitalisering og økt kvalitet i driften er helt nødvendig for å øke produksjonen i tråd med målsetningen, understreker Sunde, som også er prosjektleder for innovasjonskonferansen TEKMAR. Presisjonsfiskeoppdrettet kommer til å kreve mye økt kompetanse og ny kompetanse, men Norge er godt posisjonert. Det er så mye spennende som skjer i dette landskapet, og vi vet ikke helt hva konsekvensene blir på lang sikt. Sirkulærøkonomi, robotisering og digitalisering må gå hånd i hånd, også på havbruksfeltet. Fremtiden vil vise hva som skjer, sier han.

 

Digitalisering og økt kvalitet i driften er helt nødvendig for å øke produksjonen i tråd med målsetningen.