Aqua Nor 2021 | Oppdrett er fremtiden | 09. Mat til verden- Tare er svaret
875
page-template-default,page,page-id-875,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
Tareavlingen er flere titalls ganger større enn for eksempel en avling av matkorn på tilsvarende areal. Foto: Niva

Mat til verden:

Tare er svaret

Mye mat på liten plass uten at det går ut over miljøet. Tare fra Norge kan bidra til å fø en verden som trenger mer å spise.

Norge har en unik sjanse, mener Kasper Hancke. Han er seniorforsker på Niva, Norsk institutt for vannforskning. Der har han nettopp gjort ferdig et fire år langt prosjekt for å se på hva taredyrking langs norskekysten kan bety for miljøet.

 

Stor næring

Svaret er: Nesten ingenting. I hvert fall ikke i form av negative effekter. Taredyrkingsanlegg trenger for eksempel ikke gjødsel. De får ikke tilført hverken næringsstoffer eller andre stoffer, slik som både jordbruk og fiskeoppdrett trenger.

– Jeg ser veldig mange plusser for næringslivet, for arbeidsplassene og for kystsamfunnene, og veldig få negative effekter for miljøet. Jeg har stor tro på at taredyrking kan bli en stor næring i Norge og internasjonalt, sier Hancke.

I 2018 var tareproduksjonen i norske dyrkingsanlegg 178 tonn. Om 30 år anslås den til å kunne ligge på rundt 20 millioner tonn. De naturlige tareskogene dekker like store områder som hele det dyrkede landbruksarealet i Norge.

 

Vokser raskt

Tare vokser raskt. Sluttrapporten til Hancke og kollegene i Kelppro-prosjektet anslår at det kan høstes fra 7000 til 20 000 kilo tare per dekar per år. Hvis vi fortsetter å sammenligne med landbruk: Avlingen av de vanlige kornsortene i Norge – bygg, havre, rug og hvete – er vanligvis mellom 300 og 600 kilo per dekar per år.

Hancke mener at Norge har en unik sjanse:

– Vi har en lang kyststrekning med både eksponert og beskyttet kyst. Taredyrking krever en balanse. Taren trives best eksponert, men skal vi håndtere dyrkingen, må vi også ha en viss beskyttelse for at den ikke skal bli revet bort av storm, sier han.

– Resten av den europeiske kysten er helt annerledes eksponert, og der den er beskyttet, er den ikke egnet.

I tillegg peker han på at det norske vannet er rent og fint og at tilførselen av næringsstoffer er konstant.

– Og så er det jo god plass her, sier han.

 

Trenger mat

Dermed er diskusjonen hvordan arealene skal brukes. Det er en politisk overveielse, konstaterer Hancke. Selv mener han at det må være plass til taredyrking.

Men hvorfor?

– Kloden trenger mer mat! Landbruket er stort sett så utnyttet som det kan bli. Det er ikke mer jord å ta av. Skal vi øke matproduksjonen, er det helt opplagt å se til havet, sier han.

– Havet har god plass, og vi har gode muligheter til å høste ressurser som vi ikke bruker i dag. Tare er bare én av dem.

I dag er det ikke store mengder tare på middagsbordet, og det er slett ikke sikkert fremtiden er tare i stedet for salat, pasta eller lefse. Veien er kortere for å få tare på menyen som ingrediens. En tredje mulighet er å bruke den som fôr for fisk eller husdyr.

– I dag henter vi store mengder soyaprotein fra Sør-Amerika til fôr. Det kunne vi erstatte med kortreist, norsk tare og få gevinst for både økonomien og miljøet, mener seniorforskeren.

 

Emballasje og CO2

– Så har tare også en annen anvendelse enn mat. Vi har stor utfordring med plastforsøpling, både på land og i sjøen. En bionedbrytbar emballasje, type bioplast, står høyt på ønskelisten for mange, konstaterer Hancke, som gjerne ser slik emballasje produsert av tare. Alle steder der det går an å bruke tare i stedet for oljeprodukter, sparer verden for klimagassutslipp.

Forskerne arbeider dessuten med å bruke tare til å lagre CO2. Kasper Hancke sammenligner dette med Langskipprosjektet og milliardene som skal brukes til karbonfangst hos Norcem i Brevik.

– De bruker 24 milliarder på å ta ut 800 000 tonn CO2. Hvis vi dyrker tare i sjøen, kan vi ta ut tilsvarende mengde CO2 på noen tusen kvadratkilometer, forteller han.

Kasper Hancke trekker frem tare som svaret. Ikke bare for en verden som trenger mer mat, men også som en mulighet for miljøvennlig emballasje eller klimafangst.
Vi har en lang kyststrekning med både eksponert og beskyttet kyst.