Aqua Nor 2021 | Oppdrett er fremtiden | 08. Det femte giret i avlen sjøsettes snart
874
page-template-default,page,page-id-874,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
Øystein Lie, professor.

«Det femte giret» i avlen sjøsettes snart

Blant dem som arbeider for å videreføre avlsarbeidet på norsk laks og nye arter, er professor emeritus Øystein Lie. Vi tok en prat med gründeren om hans seneste prosjekt.

I 1996 startet professoren i molekylær genetikk selskapet GenoMar som primært arbeidet med avl på tilapia, men også med norsk laks. 22 år senere var Lie med på å etablere TempoGene sammen med et sterkt team. Ved hjelp av de siste nyvinningene innenfor sekvenseringsteknologi og bioinformatikk innen epigenetikk og diagnostikk, vil selskapet bidra til økt effektivitet og bærekraft i oppdrettsnæringen i Norge og verden for øvrig.

 

Fiskegründer

– Min gründerhistorie startet med tilapia, verdens største hvitfisk når det gjelder oppdrett. Akvaforsk hadde, med base på Filippinene, avlet frem ni generasjoner basert på en robust grunnstamme av genmateriale fra Afrika og Sørøst-Asia, som vi kjøpte en blåkopi av i 1999. Dette ble grunnlaget for GenoMars tilapia-stamme, som vi avlet videre på i ca. 20 generasjoner med ny metodikk frem til selskapet ble solgt i 2016, forteller Lie.

– Vi var veldig tidlig ute med en del nyvinninger og bidro til en viss modernisering av avlen. Vi var de første som innførte DNA-basert opphavstest i avl, noe som er blitt viktig for bransjen da man effektivt og med liten infrastruktur kunne unngå å krysse nære slektninger. Denne DNA-typingen utvidet vi til sporing av sjømat. Ved å registrere genetiske markører på både moren og faren, såkalt genotyping, før hver befruktning, kan vi spore avkommet, dvs. matfisken, tilbake til merdkanten, så å si, sier han.

– Her var vi også pionerer. Dette har jo fått stor betydning blant annet for å spore rømt laks, men kan også bidra til å avsløre svindel med falsk emballasje eller falsk fisk i riktig emballasje. Bærekraft og mattrygghet har alltid stått i sentrum for det jeg har holdt på med, sier han.

 

Epigenetikk i fokus

Da laksens DNA ble sekvensert i 2014, hadde Lie på 90-tallet vært initiativtaker til og leder av det internasjonale samarbeidet, SALMAP, som var forløperen til denne milepælen. Det satte fart i utviklingen, særlig i å kunne utvikle nye og mer effektive avlsverktøy som genomisk seleksjon, ikke minst mot tapsbringende virussykdommer.

Med teknologiselskapet TempoGene som ble etablert i 2018, vil Lie videre. Nå er det epigenetikken som fascinerer den erfarne forskeren. Men hva er egentlig epigenetikk?

– Epigenetikk handler om samspillet mellom miljø og genetikk. Miljøfaktorer som lys-/mørke-styring, næringstilgang, temperatur og andre forhold virker direkte inn på genetikken ved å slå av eller på enkeltgener. Dette kan sette et nytt preg på fiskens gener som har minne gjennom fiskens liv, og det kan nedarves. Det er endringer i regulatorene på DNA-et, men ikke på selve DNA. Om det nedarves, om det er mindre gunstig, er det på et vis som om foreldrenes «synder» går i arv til barna, sier Lie.

– Ved å lese av disse markørene, kan vi for eksempel si noe om individets trivsel og robusthet, forteller han.

– Man kan si at epigenetikken er språket inni fisken, og vi jobber med å utvikle metoder for å lese det, behandle dataene statistisk og dermed etablere driftsregimer som tar denne informasjonen i bruk for å optimalisere driften, sier han.

– Det åpner muligheter for et helt nytt og ganske revolusjonerende styringsverktøy i norsk oppdrett. Vi snakker egentlig om selve livets styringsmekanisme her, som i tillegg er svært digitaliseringsvennlig. Det kan hjelpe oss med å finne svar på mange spørsmål – for eksempel hva som forårsaker visse sykdommer, tidlig kjønnsmodning, tilvekst – alle de variablene som er så viktige for bærekraftig og ikke minst sunt oppdrett, sier han. Styringsverktøyet kan ha stort nedslagsfelt, både innen produksjonsoptimalisering, varemerkebygging og sporing, fôrutvikling, supplement til vaksineutvikling og ikke minst avl.

 

Avlens fem gir

– Jeg pleier å si at det er mange gir i avlen. Førstegir er den klassiske avlen, der man krysser individene med de beste egenskapene basert på prestasjoner til mange slektninger. Andregir er å knytte genetiske markører for visse egenskaper som man så kan avle på selv om man ikke kjenner mekanismen bak. Genomisk seleksjon, der man utvider målestokken til hele det genetiske landskapet og etablerer hundre tusenvis av markører koblet til industrielt viktige egenskaper. Fjerdegiret er hvis man går inn med CRISPR og redigerer enkeltbaser i genomet for å øke variasjon robusthet eller utvikle steril fisk som tiltak mot negative konsekvenser av rømming. Foreløpig har ikke dette blitt tatt i bruk.

– Femtegiret, slik jeg ser det, ligger i epigenetikk og epigenetisk analyse, sier Lie med entusiasme.

– I første omgang satser vi på smolt, siden tilstrekkelig robust smolt er blitt mangelvare. Vi benytter avanserte metoder for å tolke epigenomet og deretter knytte disse epigenetiske signaturene til egenskaper. På den måten kan vi oppnå mer effektiv produksjon, samtidig som vi sikrer fiskevelferd og bærekraft, sier Øystein Lie. TempoGene har hentet både privat kapital og mottatt støtte fra Innovasjon Norge, og jobber nå med å videreutvikle konseptene.

Man kan si at epigenetikken er språket inni fisken, og vi jobber med å utvikle metoder for å lese det.