Aqua Nor 2021 | Oppdrett er fremtiden | 07. Avlet seg til verdenstoppen
873
page-template-default,page,page-id-873,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive

Avlet seg til verdenstoppen

Da de første forsøkene med lakseoppdrett ble startet i Norge på 1960-tallet, tok det ikke lang tid før ildsjeler ved daværende Norges Landbrukshøgskole på Ås begynte et systematisk avlsarbeid.

Det var professor Trygve Gjedrem og professor Harald Skjervold ved Institutt for Husdyravl som satte i gang det første systematiske avlsarbeidet. Det har vært en viktig forutsetning for suksessen norsk oppdrettsnæring har opplevd, sier forskningssjef i NOFIMA, Anna Kristina Sonesson.

– Mye av arbeidet bygget nok på det vellykkede avlsarbeidet på Norsk Rødt Fe ved samme institusjon, legger hun til.

 

I begynnelsen var det regnbueørret som var i fokus for avlsarbeidet, men i 1970 fikk Skjervold tillatelse til å fange inn stamlaks fra 40 elver langs kysten og opprette avlsprogram for atlantisk laks, og de første familiene forelå i 1971. De neste tre årene ble det samlet laks fra de norske elver.

– Da har man samlet materiale til en basepopulasjon. Det er avgjørende at basepopulasjonen ikke er for smal, slik at den genetiske basen blir for liten. Med en god basepopulasjon i bunn begynner krysningsarbeidet, forteller hun.

 

Foreldre til hver ny generasjon blir selektert for egenskaper på fisken selv og/eller søsknene deres. Egenskapene inkluderer tilvekst, kjønnsmodning og sykdomsresistens mot blant annet lakselus.

– Det beregnes en avlsverdi for hver egenskap, som så legges sammen til en avlsindeks med såkalt innavlsrestriksjon, forteller Sonesson.

– Det gir en forsikring om fremtidig variasjon i det genetiske materialet. I avlsarbeidet for laks har grensen ligget på mellom 0,5 og 1 prosent innavlsøkning per generasjon, sier hun. Den første lakserognen som var selektert for god tilvekst, ble produsert ved Akvaforsk AS i 1976 og kom ut i næringen i 1977. I 1994 ble det mulig å fryse melke, og resultatet var at hannfisk med sterke genetiske egenskaper kunne benyttes bredere i avlsarbeidet. Pionerarbeidet til Gjedrem og Skjervold bidro til å utvikle kommersielle avlsprogram. I dag finnes det fire avslprogram for atlantisk laks i Norge, og to for regnbuørret.

– I dag er populasjonene i generasjon 12, men allerede i generasjon fem ble det dokumentert at minst 40 prosent av produktivitetsøkningen innen oppdrett av laks kan tilskrives avlsarbeidet, så dette er svært viktig for produsentene, sier Sonesson. Hun forteller at avlsarbeidet i stor grad startet med å selektere på tilvekst, og senere ble utvidet til å omfatte andre egenskaper av betydning for næringen.

– Både fettinnhold, farge og sykdomsresistens var egenskaper som ble tatt inn i avlsarbeidet utover på 1990-tallet og etter årtusenskiftet, forteller hun.

– Mye er avlbart, men slett ikke alt, legger hun til.

– Overlevelse i felt og fôrinntak for å kunne gjøre direkteutvalg for fôrutnyttelse er eksempler på vanskelige egenskaper. Her jobber vi med for å få bedre data.

 

Mens avlsarbeidet opprinnelig ble basert på familieutvalg, endret bildet seg radikalt i 2014. Da ble laksens DNA helsekvensert, og forskerne kunne konsentrere seg om den rene genetikken. Det betyr at konkrete DNA-data kobles inn i avlsarbeidet.

– Det arbeides veldig intensivt nå for å korrelere egenskaper med konkrete genetiske markører, forklarer Sonesson.

– Det innebærer å kartlegge hvilke gener eller kombinasjoner av gener som disponerer for spesifikke egenskaper. Dette er et komplekst arbeid, og fisken genotyperes for minst 70 000 genetiske markører, sier Sonesson. Også genredigering inngår i forskningen.

– Gjennom CRISPR/Cas9-teknologien kan vi gå inn og gjøre svært spesifikke endringer i genmaterialet, noe som er et verdifullt verktøy for å undersøke funksjonen til enkeltgener, sier Sonesson.

– I Nofima benytter vi blant annet genredigering i forskningen på resistens mot virus og parasitter, slik at vi kan korte ned den tiden det tar å lokalisere genet eller genene som styrer disse egenskapene.

– Genredigering benyttes utelukkende til rene forskningsformål og er underlagt strenge restriksjoner, understreker hun.

– Samtidig er både sykdom og parasitter – og da særlig lakselus – et stort problem som det haster veldig med å løse, sier hun.

Anna Kristina Sonesson, forskningssjef i NOFIMA
Det arbeides veldig intensivt nå for å korrelere egenskaper med konkrete genetiske markører.