Aqua Nor 2021 | Oppdrett er fremtiden | 04. Statsråden svarer
870
page-template-default,page,page-id-870,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen.

Statsråden svarer

 

Den 13. mars 2020 ble Odd Emil Ingebrigtsen utnevnt til ny fiskeri- og sjømatminister. Vi har stilt statsråden noen spørsmål om hans forhold til næringen – og til Aqua Nor.

Du ble utnevnt til Fiskeri- og sjømatminister den 13. mars, dagen etter at Norge gikk i lockdown på grunn av COVID-19. Hvordan opplevde du starten på din gjerning som Fiskeri- og sjømatminister? 

– Det var litt spesielt å starte som fiskeri- og sjømatminister denne dagen, da vi visste lite om korona og konsekvensene av pandemien. I ettertid viser det seg at fiskeri- og havbruksnæringen har klart seg godt. Med stå på-vilje og omstillingsevne har næringen tilpasset seg usikre og vanskelige markedsforhold i 2020.

Nok en gang bikket sjømateksporten 100 milliarder kroner i eksportverdi i 2020, noe som viser at fiskeri- og sjømatnæringen fortsetter å bidra til verdiskapning og arbeidsplasser over hele landet.

 

Nå har COVID-19-pandemien vart i over ett år, men endelig ser vi kanskje slutten på den. Hvordan har pandemien påvirket norsk fiskeri- og oppdrettsindustri? 

– Selv om 2020 ble et spesielt og annerledes år, har store deler av sjømatnæringen gått veldig bra. Næringen er god på omstilling, og verden vil ha norsk sjømat. Norsk sjømat er med andre ord sterkt posisjonert.

 

Det har også vært avgjørende at sjømatnæringen ble karakterisert som samfunnskritisk fra starten av da verdenssamfunnet stengte ned. En svak krone har også hjulpet oss.

Norge eksporterte 2,7 millioner tonn sjømat for 105,7 milliarder kroner i 2020. Dette er det høyeste volumet og den nest høyeste verdien noensinne.

 

Du var til stede på Nor-Fishing 2020 Digital i august. Har du tidligere vært til stede på Nor-Fishing eller Aqua Nor? 

– Nei, dette var første gang jeg deltok.

 

Hvordan opplevde du Nor-Fishing 2020? 

– Det var en fin opplevelse. Jeg var imponert over hva man fikk til på forholdsvis kort varsel i en ny og uventet situasjon. Jeg fikk ikke med meg så mye av programmet, bortsett fra det jeg selv deltok på, men fikk inntrykk av at det var mange relevante og interessante arrangement.

 

Norsk utstyrsindustri har vokst enormt siden oppdrett tok til på 1960 og -70-tallet. Hvordan har du inntrykk av at norsk industri hevder seg internasjonalt? 

– Norsk leverandørindustri til havbruk og fiskeri er verdensledende innen teknologi. Norske bedrifter leverer både fysisk utstyr, biokjemi og software i verdensklasse. Vi ser at der hvor det stilles høye krav til kvalitet og strenge krav til bærekraft, vinner norske bedrifter konkurransen. Innovasjon Norge, Sjømat Norge, Norsk Industri og flere klynger langs kysten bidrar alle til å løfte norsk utstyrsindustri. Gjennom plattformen the Explorer bidrar staten til å fremme bærekraftige løsninger for havbrukssektoren i flere av de større markedene i verden.

 

Stiftelsen Nor-Fishing forsøker bevisst å gi Aqua Nor et mer internasjonalt preg. Er dette riktig, eller burde man fortrinnsvis holde seg til den norske oppdrettsnæringen? 

– Dette er noe som Stiftelsen Nor-Fishing selv må ta stilling til, og jeg er sikker på at de legger gode vurderinger til grunn for sine avgjørelser.

 

Den siste tiden har det vært mye snakk om landbasert oppdrett, spesielt innen laksenæringen. Store anlegg er allerede i virksomhet i USA. Hvordan ser du på fremtiden for landbasert lakseoppdrett? Vil det true norsk laksenæring, eller vil norsk lakseoppdrett også gå på land? 

– Jeg ser ikke på dette som en trussel, men utvikling. Spørsmålet er om Norge skal ha en hånd på rattet i denne utviklingen og utnytte de mulighetene som ligger der eller ikke. Jeg mener det er viktig for både laksenæringen og leverandørnæringene at Norge deltar aktivt og ikke sakker akterut på den teknologiske utviklingen.

 

Landbasert oppdrett vil gi oppdrettsnæringen et nytt bein å stå på, men hovedvolumet i Norge vil nok fortsatt bli produsert i merder i sjøen.

 

En annen utvikling er store anlegg langt til havs. Er dette veien å gå for Norge? Vil den teknologien som utvikles for disse anleggene være mulig å eksportere til andre land og andre arter? 

– Fremtidens havbruksnæring vil bli mer differensiert, med ulike driftsformer i tillegg til dagens åpne tradisjonelle kystnære merder.

 

Regjeringen ser et stort potensial i havbruk til havs, og temaet er løftet høyt både i regjeringens havstrategi og senest i det internasjonale høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi som ledes av statsminister Erna Solberg. Regjeringen jobber med å legge til rette for havbruksvirksomhet lengre til havs enn det som er vanlig i dag.

Det er viktig at Norge er med og tar styring i utviklingen av ny oppdrettsteknologi og nye driftsmetoder innen havbruk. Dette kan gi betydelige eksportinntekter for leverandørindustrien i fremtiden.

 

På hvilken måte vil denne regjeringen legge til rette for utvikling av oppdrettsnæringen på kort og lang sikt? 

– Det pågår betydelig teknologiutvikling i havbruksnæringen. Åpne merder i sjø har vært den rådende produksjonsformen, mens nye og spennende driftskonsepter er under utvikling, blant annet gjennom regjeringens tiltak med utviklingstillatelser.

Regjeringen er opptatt av innovasjon og ny teknologi, og jeg mener teknologiutvikling kan bidra til både økt økonomisk lønnsomhet og en miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Regjeringen bidrar til teknologiutvikling med midler til forskning og utvikling. Disse kanaliseres gjennom blant annet Forskningsrådet og Innovasjon Norge til en betydelig mengde prosjekter og programmer som bidrar til innovasjon i havbruksnæringen.

I tillegg bidrar regjeringen med særtillatelser som gir innovasjon og utvikling i næringen. Bare se på alle prosjektene som ble igangsatt som følge av ordningen med utviklingstillatelser. I tillegg har vi om lag 90 aktive forskningstillatelser som bidrar til utvikling innen avl, fiskehelse, fôr, teknologi og drift.

 

Den store interessen for landbasert oppdrett i Norge kan i stor grad tilskrives regjeringens grep om å etablere vederlagsfrie tillatelser for lakseoppdrett på land i 2016.

Det pågår betydelig teknologiutvikling i havbruksnæringen.