Aqua Nor 2021 | Oppdrett er fremtiden | 03. Næringen er på rett vei
868
page-template-default,page,page-id-868,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
Karl Almås i Sintef Ocean.

Karl Almås:

Næringen er på rett vei

– Siden næringen startet opp for femti år siden, har norsk oppdrett posisjonert seg i den teknologiske verdenstoppen, sier spesialrådgiver Karl Almås i Sintef Ocean AS.

Fra å være en erfaringsbasert næring de første tiårene, så vi et skifte rundt tusenårsskiftet der næringen gikk i en mer kompetansebasert og vitenskapelig retning. Bedriftene ansatte folk med høyere kompetanse, og de siste 20 årene har vi sett en rivende utvikling der industrien – inkludert leverandørene – har inntatt en helt annen holdning til virksomheten, også i dialog med andre industrielle sektorer, sier Almås.

– Et eksempel på dette er satsingen på havbasert oppdrett som lener seg tungt på norsk olje- og gassindustri.

 

I dag går utviklingen langs tre akser, mener Almås. For det første henter man kompetanse fra andre marine og maritime næringer. Det handler om større fartøyer, større brønnbåter og større installasjoner.

– Men man er også kommet langt i å hente kompetanse fra andre typer teknologibedrifter, for eksempel innenfor kunstig intelligens og bioteknologi. Her er det samspillet mellom teknologi og biologi som står i sentrum, sier Almås.

– Muliggjørende teknologier som nanoteknologi og avansert materialteknologi kommer i denne kategorien, forklarer han.

 

Den tredje grenen i kompetanseoppbyggingen i maritim næring er knyttet til næringsområder utenfor bransjen – som telekom og høyteknologiske miljøer der Kongsberggruppen er et godt eksempel.

– Dette er selvsagt et litt overordnet bilde, men samspillet mellom disse tre aksene har skapt svært mye innovasjon og fornyelse, påpeker Almås. Parallelt har det vokst frem et virkemiddelapparat som forvaltes av Forskningsrådet og myndighetene. En svært ambisiøs havstrategi ligger til grunn for bransjens utvikling, og nå synes det som om alle drar i samme retning, sier han.

 

Som styreleder i NCE Aquatech cluster sitter Almås tett på utviklingen. Klyngen, som er blant verdens største havbruksklynger, omfatter mer enn hundre medlemsbedrifter som til sammen omsetter for nærmere 50 milliarder kroner. Leverandørsiden er sterkt representert, sammen med produsenter, forsknings- og undervisningsaktører og organisasjoner. Målet er å bidra til bærekraftig matproduksjon i sjø, og gjennom teknologiutvikling muliggjøre bærekraftig firedobling av oppdrettsproduksjonen innen 2050.

– Nå er det først og fremst miljøproblemer som gjør at produksjonsveksten har stagnert de siste fem–seks årene. Det strategiske målet er å øke produksjonen i norsk oppdrettsnæring til fem millioner tonn innen 2050, og for å nå dette målet er det flere utfordringer som må løses, sier Almås. Problemer knyttet til rømming, lakselus og lokal forurensing er reelle hinder for nødvendig vekst. Tilgang på gode lokaliteter er også begrensende.

– Både den totale sjømatproduksjonen og etterspørselen er økende, og vi har åpenbart behov for mer mat. Fangst av villfisk har ligget flatt på 85 millioner tonn globalt de siste årene, og kan neppe økes i noe særlig omfang. Da må veksten tas med oppdrett, og vi antar at den totale oppdrettsproduksjonen må dobles til 120 millioner tonn innen 2040. Det må skje i marint miljø på den måten vi kjenner i norsk oppdrettsnæring – og i tråd med utviklingen mot havbaserte anlegg, sier han.

 

En viktig effekt av den teknologiske utviklingen i norsk oppdrett, er at den posisjonerer norske teknologileverandører i et globalt marked, mener Almås. Han mener norsk leverandørindustri har gode forutsetninger for å lykkes i et voksende globalt marked.

– Den kulturen som har vokst frem i norsk oppdrettsnæring er stimulerende og krever mye av leverandørene. I dag er det én tanke som står i hodet på de fleste norske oppdrettere, og det er å være best og ha kommet lengst teknologisk. Dette er med på å skjerpe leverandørene, og vi ser allerede at mange går internasjonalt, sier Almås. Han er likevel overbevist om at fremtiden vil bringe store og nødvendige endringer.

– Vi kommer til å se større anlegg, eksponerte og havbaserte anlegg – og et lavere kostnadsnivå. Det siste er umåtelig viktig i et marked med relativt lave marginer, og vi må være på kontinuerlig vakt mot økninger i kostnadene. Dessuten håper jeg på en forenkling av forvaltningsregimet. I dag er det 14–15 tilsyn og kontrollorganer å forholde seg til. Det er stort behov for et enklere regime, sier Almås. Det blir dessuten spennende å se om den havbruksstrategien som regjeringen nå er i ferd med å utarbeide kommer med tiltak her.

Både den totale sjømatproduksjonen og etterspørselen er økende, og vi har åpenbart behov for mer mat. Fangst av villfisk har ligget flatt på 85 millioner tonn globalt de siste `{`rene,
og kan neppe økes i
noe særlig omfang.