Aqua Nor 2021 | Oppdrett er fremtiden | 14. Spår at lukkede anlegg overtar
1686
page-template-default,page,page-id-1686,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
Mer torskeoppdrett kan holde fabrikkene i gang gjennom året. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Spår at lukkede anlegg overtar

Lite vekst i åpne merder på kysten – mer oppdrett på land. Eller kanskje i lukkede anlegg eller ute på åpent hav? Det spår oppdrettspioner Bjørn Myrseth.

Oppdrettspioneren konstaterer at det er mer enn én vei videre for norsk oppdrettsnæring. Bjørn Myrseth har 50 år bak seg i næringen og har grunnlagt og ledet både Stolt Sea Farms og Marine Farms. Nå spår han endringer:

– Jeg tror ikke vi vil se så veldig mye vekst i «vanlig» oppdrett på kysten i åpne merder. Det er problemer med plass, i tillegg til at det slipper ut mye gjødsel fra fisken, peker han på.

 

Fisk på land

– I dag sier Fiskeridirektoratet at 90 prosent av alle lokalitetene på kysten har god vannkvalitet. Hvis vi skal doble volumet på disse lokalitetene, da vil vi kanskje ende opp på 60–70 prosent med god kvalitet. Spørsmålet er om det er akseptabelt at 30 prosent har dårlig kvalitet. Derfor tror jeg ikke det er mulig å øke med åpne merder, sier han.

Skal produksjonen økes på en bærekraftig måte, er det tre veier å gå:

– Det ene er å flytte på land. Der kan man samle opp slam som kommer ut. Dermed vil ikke slammet som produseres, komme ut i det marine miljøet. Vi klarer ikke å samle inn alt, så noen næringsstoffer vil komme ut, men alle store partikler kan samles opp, sier Myrseth. Men:

– Anlegg på land krever plass og mye energi.

 

Lukking

Alternativ to er lukkede anlegg på kysten.

– De har flere fordeler: Du kan samle opp slammet så det ikke slipper ut, og samtidig kan du ta vannet litt dypere og ikke bruke overflatevann. Vann fra 20–30 meters dyp vil gi fordeler fordi fisken ikke får store temperaturendringer. Hvis anlegget ligger riktig og lokaliteten er skjermet, er risikoen for rømming veldig lav. Tar vi inn vann dypere enn 10–15 meter, unngår vi også lakselus og sparer betydelige kostnader til behandling, sier han.

– Da kan jo disse anleggene brukes til å lage postsmolt, som man nå gjør på land, eller matfisk. Løftehøyden er veldig lav, 20–30 centimeter, så dermed blir energiforbruket lite, ifølge Myrseth.

– I lukkede anlegg kan du gi fisken bedre og mer stabile miljøforhold og lavere dødelighet. Vintertemperaturen blir litt høyere, og du unngår ekstremt høye sommertemperaturer. Bygges lukkede anlegg i betong, vil levetiden og avskrivningstiden bli svært lang: Over 50 år.

 

Åpent hav

– Det tredje er å gå ut i havet. Da trengs det en kostbar infrastruktur, sier han. Det første anlegget blir dyrt. Så er spørsmålet hvor mye billigere det kan bli hvis det bygges flere. Dessuten blir det kostbart å frakte folk, fôr og fisk ut til anlegget, og det blir kostbart å frakte folk og ferdig fisk til lands igjen.

Felles for både landbaserte, lukkede og havbaserte anlegg, er at de krever høyere investeringer enn dagens oppdrett.

– Om driften blir dyrere, er en annen sak, ifølge Myrseth. Han peker altså på at du forhåpentligvis vil slippe lusbehandlingen, som slett ikke er gratis. Dessuten kan mer stabile temperaturer ikke bare gi lavere dødelighet, men kanskje også bedre vekst.

Uansett har han god tro på at næringen kommer til å utvikle seg videre.

– Men da er det langs disse linjene her. Det blir ikke så veldig mange flere åpne merder på kysten. Det er varierende hvor gode strømforholdene og vannutskiftningen er, men innover i fjordene ser vi etter hvert at miljøbelastningen blir for stor. Kravet om to og en halv kilometers avstand mellom anlegg, begrenser hvor mange det er plass til.

 

Beskyttet

Ute på åpent hav er det ikke mulig å unngå lus, og det kan i sin tur kan gå ut over villfisk. Derfor tror han at lukkede anlegg på beskyttede plasser langs kysten er den beste løsningen på kort sikt.

Det Myrseth ser at det må gjøres noe med, er prisen for tillatelser til å drive oppdrett.

– I dag er det dyrt å komme inn i næringen. Blir det en endring, vil vi nok se nye aktører komme inn og, ikke minst, aktører med erfaring fra offshore, sier han.

Han er spent på om offshoreselskaper vil investere i oppdrett og bruke kompetansen sin til å drive anlegg i åpent hav.

– Må du betale 150 millioner for å komme i gang, blir det så dyrt at vi ikke vil se noen nye aktører med ny teknikk – som lukkede anlegg eller åpne anlegg til havs. Det må nok gjøres noe. Det er også uvanlig at du skal måtte betale for å ta risiko ved å investere i ny virksomhet, ifølge Myrseth.

 

Ferskvannsfisk

Han brenner også for oppdrett av ferskvannsfisk: Arter som lake, gjørs og lagesild, og selv har Bjørn Myrseth investert i Rendalsfisk, som oppdretter røye.

– Dette er fisk som det er marked for – også i Skandinavia og resten av Europa. Vi gjør veldig lite i Norge for å bruke kunnskapen vi har om oppdrett, til å få frem nye arter, sier han.

– Lake er en torskefisk hvor kunnskapen om yngelproduksjon er den samme som for torsk. Jeg tror oppdrett av ferskvannsfisk kan bli en viktig næring for dem som ikke har adgang til sjøen, sier Myrseth.

Nå mener han at det mangler insentiver for å satse på oppdrett av ferskvannsfisk i Norge. – Det er mye som er gjort ute i Europa som vi kunne brukt, samtidig som vi er flinke på marine fiskearter. Der har vi en fordel.

 

Trenger torsk

Bjørn Myrseth tror ellers på betydelig mer oppdrett av torsk som et supplement til den villfangede. Det vil ikke minst være positivt for industrien på land:

– Det kan holde fabrikker i gang om høsten når det ikke er villtorsk på markedet. 60–70 prosent av torsken i Finnmark og Lofoten fanges fra 15. januar til 15. april, og så er det mye mindre resten av året. Det gapet kunne vi sannsynligvis fylt med oppdrettstorsk hvis vi hadde hatt den, men det har vi ikke, slår han fast.

 

Havbaserte anlegg er en av de mulige retningene næringen kan utvikle seg i. Bjørn Myrseth er spent på om offshoreaktører kommer til å bruke kunnskapen sin til å satse på oppdrett. Foto: Salmar